Chelsea - Inter 0-1, 1-3 sammenlagt: Ett medtak, ett skudd, og dermed lo Mourinho sist. Igjen.
Publisert: 16.03.2010 kl. 22:44 , endret: 17.03.2010 kl. 23:24
Det var på sitt mest dramatiske. Det var 0-0. Det var et kvarter igjen.
Chelsea måtte score, og hadde begynt å kaste folk framover. Inters Mourinho, som hadde ledet et Inter-lag som hadde ført i det meste av kampen, trengte et mottrekk.
Og flyttet anonyme Samuel Etóo fra høyre og over på venstresiden.
Tre minutter senere: Inters Wesley Sneijder, som hadde vært eminent hele kvelden, finner åpningen Etoo – og Mourinho – har ventet på. I rom, i fart tar kameruneren med seg ballen. Ett medtak, ett skudd, og pang bak urutinerte Ross Turnbull i Chelsea-målet.
1-0 Inter. 3-1 sammelagt, og Mourinho kunne glise.
- Jeg er veldig stolt. Spillerne gjorde en utrolig jobb utpå der. Vi fortjente å vinne, vi var det desidert beste av de to lagene, mente en fornøyd José Mourinho.
Det ble en spesiell kveld for «The Special One».
- Jeg ville ikke feire avansementet utpå banen, men utsette det til vi var inne i garderoben fordi Chelsea er mitt hjem, sier Mourinho til Viasat.
For tre år siden fikk Mourinho sparken i Chelsea på grunn av manglende resultater i nettopp Mesterligaen. Tirsdag kveld fikk han sin store revansje.
Mens Chelsea-spillerne måtte tusle av banen etter nok en mindre vellykket e-cupsesong.
(Artikkelen fortsetter)
«The Special One» beviste igjen at han «aldri» taper på Stamford Bridge. (Foto: Scanpix)
Inter best
Det åpnet helt som ventet på Stamford Bridge i åttedelsfinalen. Det var sjansefattig, men tett, dramatisk og spennende.
For Inter, som hadde 2-1 å gå på fra hjemmekampen, hadde tydelig gjort hjemmeleksa si. Laget gikk svært aggressivt ut, torde å presse relativt høyt, og nektet dermed hjemmelaget de rommene svake Premier League-lag ikke klarer å tette. Den første halvtimen ble derfor ren stillingskrig, hvor et Michael Ballack-skudd fra 25 meter var beholdningen. Et skudd som gikk to meter utenfor.
Statistikksenter Serie A:
Etter 33 minutter var det i stedet Inter som fikk omgangens største sjanse. Innlegget fra høyreback Maicon var presist, men Samuel Etoo var ikke på vant nivå i feltet, og headet over fra seks meter.
Tre minutter før pause sprakk Inter-forsvaret opp for første gang. Etter at både Samuel og Lucio hadde ofret alt i hver duell måtte de slippe et Malouda-innlegg over seg. Anelkas løp var perfekt, men alene med Cesar skjøt spissen rett på.
De første 45 huskes også for to andre episoder. Den tyske dommeren Wolfgang Start hadde tydelig bestemt seg for å kjøre en tøff linje, og både backen Ivanovic og Drogba ble revet overende i straffefeltet etter cornere, uten at det ble dømt. To situasjoner som ingen kunne ha klaget på om hadde endt i straffespark.
Ydmykelsen total
Etter hvilen, da Chelsea måtte fram for å score, var det Inter som overtok kommandoen i kampen. Mourinho hadde tydelig sagt fra i pausen, for nå var nedrivingene i eget felt borte, og erstattet av ren og skjær vilje.
Og portugiseren rev seg godt i håret både da Milito skjøt utenfor alene med unge Turnbull i det 63. minutt, og da Thiago Motta ikke klarte å presse ballen ned da han fik heade fritt fra seks meter noen minutter senere.
Men med 12 minutter igjen å spille kom altså scoringen.
Tre minutter før full tid ble også ydmykelsen total for hjemmelaget, da Didier Drogba pådro seg sitt andre gule kort etter å ha sparket til Thiago Motta. Det til tross for at Motta omtrent løp ned Drogba først.
Og mens Drogba tuslet av banen, pep hjemmepublikummet. Mourinho, derimot. Han pep neppe.
